|
 |
| 14/5/2012 |
Sparebanken Hedmark har en forvaltningskapital på 43 mrd (53 mrd i forretningsvolum), 700 ansatte, 170.000 kunder.
Regionalt forankret selveiende institusjon.
25 kontorer i Hedmark.
I fjor kapitalkrav på drøyt 16% , myndighetenes krav 8%, økes til 9%
Egenkapital 5,3 mrd i morselskapet og 5,5 mrd i konsernet.
45 mill i tap på utlån og garantier i 2011, ned fra -136 mill i 2009. Snitt siste 8 år er 50 mill i tap, noe som regnes som lavt i bransjen. En medvirkende årsak er gode kunder i Hedmark J
Kunne pr. 31.12.2011 drive bank i 18 måneder uten å låne inn eksterne midler. Kravet er 6 måneder.
Likviditetsreserver på 5,6 mrd kr. pr i dag.
Tar stort sett opp 5-årige lån eksternt.
Bankens kostnader: Styringsrenten er satt ned til 1,5%. Billigste boliglånsrente rundt 3,6%.
Må betale 1,7% for lånene inn i dag, 0,2% mer enn for 5 år siden.
Strategiplan vedtatt av styret i Sparebanken Hedmark:
· «Sammen om å skape» - gjelder internt og ut mot kunder.
· Dyktig, nær og engasjert.
· Geografisk ekspansjon
· Nye produkter og tekniske løsninger
· Sterkere integrasjon mellom bank og eiendomsmegling
· Betydelig vekst i Sparebank 1 Finans Østlandet
· Økonomi hus – regnskapskjede med 10-11 kontorer, ca. 100 ansatte, etablert – nytt forretningsområde for Sparebanken
· Effektivisering for å beholde lønnsomhet og konkurransekraft
· Ny gave- og sponsorstrategi
· Mer samfunnsengasjement
· Større krav til ledelse og kompetanse
Etablering i Mjøsregionen
Er siste året etablert på Lillehammer og Gjøvik. Tok over lokalene til Toten sparebank i Lillehammer. Tenker Innlandet som helhet, ikke fylkesvis.
Bedriftsmarkedet aksepterer navnet Sparebanken Hedmark, en del eldre Opplendinger likte imidlertid ikke spesielt godt «Hedmark» i navnet. Men har gått greit.
Banken er ikke bekymret for «boligboblen» i Innlandet
|
|
|
| |
| 7/5/2012 |
Håvard Elstrand har fungert ca 1 år som landbruksdirektør, og før det i ulike landbruksorganisasjoner og bedrifter både nasjonalt og internasjonalt)
Hans innlegg hadde følgende disposisjon:
1. Hedmark – Landbruksfylket
· Landbruket utgjør ca 12 % av sysselsettingen i Hedmark, og utgjør ca 5 milliarder i året i omsetning – og ca 11 % av verdiskapningen i fylket. Størst landbruk sett under ett, men jorbdruket er større i Rogaland. Hedmark er landets desidert største skogbruksfylke..
· Ringsaker like mye skog som Rogaland og Hordaland i sum. Ringsaker er landets største landbrukskommune.
· Hedmark kan deles i 4 regioner
2. Hovedutfordringer for Hedmarkslandbruket.
· Jordbruket
i. Fornyelse av driftsapparatet
ii. Svak lønnsomhet
iii. Marginalsiering i enkelte områder – særlig i Sør-Østerdal
iv. Mjølkeproduksjonen viktigst for verdiskapningen i jordbruket
(Ringsaker har ca 25% av all mjølkeproduksjon i fylket)
v. Rekrutering og kompetanse
vi. Rovvilt. (Her ser konsekvenser av det svensker gjør)
· Skogbruket
i. Utnytte produksjonsmuligheter (for lite avvirkning – men noe bedre i Hedmark enn i andre fylker))
ii. Bedre infrastruktur for å tømmeret ut fra skogene.(I Norge er transportkostnadene 25 % høyere enn Sverige – gir konkurranse
iii. Rekruttering (Få nye på studenter på Skogbrukslinja på Ås)
3. Ny Landbruks- og matmelding
· Mål på matsikkerhet – Dette et nytt og positiv for landbruket.
i. Stort nydyrkningspotensiale i Hedmark.
ii. Hedmark har stort potenisiale innen skogbruk.
· Landbruk over hele landet
· Økt verdiskapning
· Bærekraftig landbruk
Hedmark er et tyngdepunkt på Jord og Skog.
Den nye meldingen treffer Hedmark godt.
|
|
|
| |
| 1/5/2012 |
Statens vegvesens forslag til NTP for perioden 2014 – 2023 vil blant annet innebære:
Med dagens bevilgningsnivå vil det bli åpnet 150 km ny firefelts vei og 270 km to- og trefelts vei med midtrekkverk.
Med økte bevilgninger (+ 45 prosent) vil det bli åpnet 440 km ny firefelts vei og 470 km to-og trefelts vei med midtrekkverk, til sammen 910 km møtefri vei.
Det samlede behovet for møtefri vei ved inngangen til tiårsperioden 2014-2023 beregnes å være 1850 km vei.
På dagens bevilgningsnivå vil det bli lagt til rette for gåing og sykling langs 300 km av riksveinettet. Med økte rammer (+ 45 prosent) vil det bli bygget 580 km gang- og sykkelvei.
Det totale behovet for tilrettelegging av gang- og sykkelveier på riksveinettet er beregnet til 1700 km.
Det vil koste i størrelsesorden 25–40 milliarder kroner å ruste opp veinettet der det har forfalt. Forfallet kan tas igjen i løpet av 20 år med dagens bevilgningsnivå, men med økte rammer vil dette kunne skje på 15 år.
Dette er de største utfordringene Innenfor vei og veitransport, ifølge Nasjonal Transportplan for 2014-23 :
Den sterke trafikkveksten i byene. Trafikkveksten må tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Infrastruktur for kollektivtrafikk må derfor bygges ut samtidig med en sterk satsing på gang- og sykkelveier.
Bygge et godt veinett som styrker regionene og binder landet sammen
Nedgangen i drepte og hardt skadde i trafikken skal fortsette. I 2011 var tallet på drepte på norske veger det laveste på 58 år med 169 trafikkdrepte. Neste etappemål er å komme under 100 trafikkdrepte og under 400 hardt skadde ved utgangen av NTP-perioden.
Betydelig styrking av drift og vedlikehold av vegnettet.
Ta igjen forfall er en virkelig stor utfordring.
Sørge for at veinettet er robust nok til å motstå klimaendringer.
Redusere klimautslippene og ivareta kravene til miljø og universell utforming.
Staten tar inn ca 80 milliarder i bompenger og når man budsjetterer en riksveg, så fordeler man finansieringen med ca 40% på Staten og 60% på de vegfarende.
Etter foredraget var det muligheter til å stille spørsmål og det var mange ivrige spørsmålsstillere. Et foredrag om veg skaper alltid engasjement blant Rotaryanere.
Referent: Thor Bøhmer
|
|
|
| |
| 23/4/2012 |
Historielaget ble stiftet i 1930. De har vært en kulturbærer i Furnes, med utgivelse av Årbok annet hvert år og med årlig besøk på gamle husmannsplasser og lignende. De disponerer husmannsplassen Brodal, som er den eldste husmannsplassen i Ringsaker. Der skal det i sommer oppføres et teaterstykke som handler om livet i Brodal i gamle tider.
Historielaget har også en toetasjes svalegangsbygning på gården Tvet som de restaurerer på. Denne bygningen ble flyttet til Tvet etter en brann 12. mai 1790, og antas å være i fra ca år 1700. Den totale restaureringskostnaden er anslått til ca. 900 000,- hvorav historielaget så langt har greid å skaffe 600 000,-, og i den forbindelsen søker ”snille onkler” for å dekke resten.
Til slutt viste Francis Bull Enger en gammel film om Mikkel Ødegården, en av de siste originalene i Furnes. Filmen var tatt opp på Brumundsjøen og viste hans store interesse for fiske. Det fremkom mange gode historier fra fiskerlivet, reguleringen av vannet og generelt fra fjellet. En meget severdig og interessant film.
Referent Erik Ulven
|
|
|
| |
| 18/4/2012 |
Foredraget var primært knyttet opp til ungdom og narkotika. Han åpnet ved å vise oss organisasjonskartet for Ringsaker Lensmannskontor som er inndelt i tre avdelinger, hhv. Etterforsker avd., Forebyggende/ordens avd. som Buraas tilhører og Sivil avd. I tillegg er det en politipost i Moelv.
Arbeidet som utføres hva gjelder arbeidet med ungdom og narkotika er organisert gjennom:
SLT – Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT er en tredelt modell, slik:
· Styringsgruppa – består av lensmann, ordfører, rådmann samt koordinator
· Koordineringsnivå – hvor det praktiske arbeid planlegges
· Utfører nivå – her utføres det planlagte arbeid
I forbindelse med arbeidet som utføres mht ungdom og narkotika samarbeides det tett mot flere instanser i kommunen, som konfliktrådet, skolene, handelsstanden, asylmottak, natteravn og Ringsaker Folkehøgskole.
Buraas tok for seg et par prosjekt som pågår/har pågått i kommunen, nemlig ”Ungdom og trafikk” og ”Bry deg – Si nei til narkotika”. Sistnevnte prosjekt er et samarbeid mellom Russ – Skole – Lions – Politi. Han kom særlig inn på sistnevnte prosjekt og tok for seg bevisstgjøring, engasjement, nettverk og nærmiljøet ut fra at ditt valg får konsekvens.
Ca 8 % av all ungdom har prøvd seg på stoff (hasj), og Buraas påpekte at det er nok narkotika – av alle typer – til alle som vil ha – over hele landet. I Ringsaker har antall narkotikasaker slik statistikk:
År Saker
2006 64
2007 119
2008 253
2009 283
2010 232
2011 199
Av de 199 sakene i 2011 angikk 88 saker ungdom under 24 år, og pr i dag følges det opp 22 ungdommer i aldersgruppen 14 til 24 år.
Kristian Østvoll
|
|
|
| |
| 27/3/2012 |
Vi fikk oss forelagt det samme forslaget som ble presentert for planutvalget i kommunen. Hovedendringer i dette forslaget i forhold til tidligere forslag, er:
At Nils Amblies vei beholdes med kjøreatkomst, dvs at bru beholdes
Bygging av sterkere/høyere flomverk
Det tar tid å komme fram til forslag som alle parter kan enes om. Innsigelser som var kommet inn på tidligere planer:
Fylkesmannen - blant annet mht solforhold og boliger
Statens vegvesen – krever at Nils Amblies vei opprettholdes
Fylkeskommunen - ønsker ikke bygging langs elva før trafikk på bru fra E6 er nedlagt
Hele Brumunddal sentrum er i dag flomutsatt. Det er nå krav om at flomverk bygges 50 cm over toppen av ”200-årsflommerket”. Kommunen har ansvar for dette. Den største utfordringen er ved den nye brua i miljøgata, der elveløpet har blitt innsnevret og dermed får elva større kraft. Gang- og sykkelvei ned mot Mjøsa bygges oppå flomverket i løpet av sommeren 2012, før ny bebyggelse tillates.
De frammøtte medlemmene, 30 i tallet, viste stor interesse for temaet i spørsmålsrunden etter foredraget. Avslutningsvis minnet presidenten om nasjonal transportplan som skal være tema på medlemsmøtet 30.4.
Hilde M. Støen
Referent
|
|
|
| |
| 20/3/2012 |
Pål Engen Strand tok oss med på ”En reise i IKT-verden, sett med mine øyne”. Han viste først kort til sin bakgrunn i firma Nordek, et selskap i Scandek I/S – Nordens største handelsgruppe innen byggevarer - og karakteriserte seg sjøl som en forbruker av IT.
Reisen i IKT-verdenen startet med å stille spørsmålene: Hvor skal vi ? – Hvor er vi? – Hvor har vi vært?
Utviklingen de 2-3 siste årene går i retning mindre teknologi, mer programvareorientert samfunn, hvor vi forutsetter at teknologien er i orden.
Strand viste utviklingstrekk ved kort å henvise til:
1944 – IBM/Harvard Mark: den første datamaskinen – 15m lang, 2,5 m høy, 5 tonn tung,
1210 kulelagre, aksel drevet av 5 hk motor, 800 km kabler
1948 - Transistoren kom
1950 - Internasjonal ekspertkomitè som mente det holdt med èn maskin i Europa!
1954 - Den første norske maskinen (Thomas Hysing)
Krigen drev fram utviklingen av disse maskinene.
1976 – Den første Apple – 4KB std RAM, 1 MHz prosessor
Hva setter begrensning for utviklingen vår? Bygger videre på kjent teknologi.
En av mange utfordringer på de første datamaskinene var mengden kabler.
- Silisiumbrikker erstatter dette – og åpner for nye muligheter
- Nanoteknologi: 32-22 nanometer mikroprosessor (32 vanlig i microprosessorer)
1mm = 1.000.000 nanometer
Silikon – problemer med varme – erstattes av diamanter CVD – leder varme best i verden, er 20 ganger raskere enn silikon, leder strøm vesentlig bedre. Utvikler nå syntetiske diamanter (De Beers).
Hva har skjedd de siste 40-50 årene?
- eksisterende ting er blitt mindre, større, raskere, sterkere, MEN bygger på eksisterende løsninger
- Nanoteknologi
- Hver 10. forsvarsansatt i Norge jobber med å forhindre dataangrep, ny forsvarsgren; kyberforsvar
- Teknologi åpner verden – større forskjell I-land/U-land
Hva slags telefon?
- Android, iOS, Windows mobil – Operativsystemer
- Android: Linuxbasert, Google kjøpte Android Inc. I 2005, Flash video
- Mac + iPhone = sant
- Microsoft + Nokia = Windowstelefon
- Nye kjøpere velger iPhone framfor Android-telefoner
- Samsungs neste flaggskip har 4,6” skjerm
- http://www-abcnyheter.no/nyheter/2012/03/06/her-er-de-nye-supermobilene
Kvantum:
- 468 mill smart-telefoner solgt i 2011 (Gartner)
- 38,5% Android i 2011
- 631 mill i 2015 – nesten 50% Android Android er åpent operativsystem i motsetning til Apple iOS og Windows Mobile.
Telefon, Nettbrett, PC:
- PC : traust arbeid, 24” skjerm vanlig på kontorplassen i dag. 2 skjermer? – De bærbare er gode å bruke helt ned til 13”. Mindre enn dette vil føles små å arbeide på.
- iPad/Nettbrett: tar over de enkle tingene fra PC, VPN og Terminalserver mot kontor-servere
- Mobil: brukes stadig mer som mini-nettbrett. Større skjerm, e-post, oppslag, kamera, App’er
Nettbrett:
- Tiden brukt på PC reduseres, færre timer på mobil
Hverdagen vår:
- Kinas inntog i vestlige virksomheter (IBM-Lenovo, Facebook, produkter til Apple…)
- Golf GPS
- Betale regninger, full tilgang til bank fra mobilen
- QR-kode
- Generell utvikling – paradoks
Alt blir bedre innenfor teknologien
Sosiale medier - Facebook:
2009: 30.000 servere
2012: ny serverfarm i Luleå, bruker 120 MW
NFC – mobil mot terminal; betalingsløsninger knyttet til mobilen. Sikker betaling med kredittkort ved å holde mobilen inntil MFC-terminal i butikken.
Pål Engen Strand avsluttet sin interessante reise i IKT-verdenen med å sette ord på det han ser som en utfordring:
Bruke teknologien riktig, bruke den til å gjøre ting mer effektivt, spare tid for å kunne opprettholde mer menneskelig kontakt!
Hilde M. Støen
Referent
|
|
|
| |
| 14/3/2012 |
Rotarymøte 12. mars ble gjennomført i form av bedriftsbesøk til Eidsiva bioenergi, Trehørningen.
Vi ble tatt vel imot av Terje Rud Karlsen og Jørn Simonsen (bildet). Sistnevnte ønsket oss velkommen og ga oss en kort innledning om geografisk plassering samt råstoff som benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva. Vi fikk vite litt om hovedfaktorer som påvirker omsetningen av energivirke samt volumutvikling i prosessen på Trehørningen.
Det ble nevnt at anlegget i Trysil er Norges eldste fjernvarmeanlegg som Eidsiva har, i tillegg til 10 andre anlegg eller prosjekter. Gjøvik er deres neste store prosjekt, det planlegges med bruk av returtre og grener/topper. Det vil fjerne ca 1/3 av CO2-utslippene i kommunen.
I Lillehammer bygges hovedanlegg i 2012-13, hovedsakelig for grot (grener og topper) og skogsflis. Det skal ligge på Nordre Ål og skal levere fjernvarme (via damp) til hele byen.
Eidsiva har 3 typer anlegg:
Rå flis – Trysil og Lena
Halvtørr flis – Børstad og Kongsvinger (her er det nøye mht fuktinnhold i flis)
Tørr flis/pellets – Storhamar (lettere å regulere enn halvtørr flis)
Simonsen nevnte også ulike typer skog/bioenergi i vårt område. Det er ikke lov å deponere stubber og røtter, det blir til energi. Returtre er godt til gjenbruk.
Hvordan ta vare på bioprodukter fra både byggebransje og landbruk – Her kan både halm, vrakkorn, bioolje fra for eksempel fisk og slakteavfall benyttes.
Det siste nå er at de ser på pelletskjøp fra Sør-Amerika. Båtfrakt er billigere derfra til Oslo enn fra Oslo til Hedmark!
Terje Rud Karlsen overtok ordet og ga oss informasjon om bioenergi og fjernvarme. Eidsiva bioenergi har utgangspunkt i politiske beslutninger (EU-mål om klimagassutslipp og energiforbruk fra fornybare ressurser). Eidsiva Bioenergi har bestått i ca 4 år. Trehørningen er det største prosjektet. Kostnader: ca 966 mill. Avfall: ca 72.000 tonn/år (avfallsforbrennings- anlegg), Energi: ca 200 GWh el, prosessdamp og fjernvarme. Startet 5. mai 2011.
Karlsen sa også litt om fjernvarme i verden og i Hamarområdet. Ca 100 GWh i Hamar og ca 20 GWh i Brumunddal (10 GWh er utbygd i Br. Dal i dag).
Informasjonen ble etterfulgt av en omvisning på det imponerende anlegget, som er i alt 9 etasjer høyt og som er blitt et glitrende landemerke i omgivelsene!
Hilde M. Støen
Referent
|
|
|
| |
| 10/3/2012 |
Brumunddal Rotary Klubb var samlet til en vellykket torskeaften på Høsbjør 5. mars. Medlemmene med ledsagere hygget seg i de fine lokaler. President Kåre Magne Dalen innledet med en velkomsthilsen og fortalte at den "torsken" som var annonsert i innbydelsen egentlig var skrei. Toastmaster for kvelden var Per Sandbakken, som ledet oss gjennom kvelden på sin humørfylte og sikre måte. Det ble underholdt med musikk, og det ble framført mange muntre innlegg med historier fra flere av medlemmene. Arne Olav Loeng takket for et utmerket måltid og håpet at klubbens torskeaftener på Høsbjør kunne bli en tradisjon, og at vi dermed kunne møtes på samme måte neste år..
|
|
|
| |
| 27/2/2012 |
Foredraget ble holdt på vårt møte 27. febr.. Sammen med to venner startet han konsulentfirmaet Poppkorn AS i 2005. De var eiere og bedriftsutviklere frem til ca 2011. Da solgte de firmaet til et investeringsfond med navn Hercules. Hercules er nå overordnet eier, mens utøvende eier er ELIS HOLDING.
Poppkorn startet som et rent it-selskap hvor de solgte inn konsulenttjenester og tilpasset eller skreddersydde programvare etter oppdragsgiveres behov.
Filosofi:
Visjon
Kunder skal være kunder for alltid
Kunder for alltid er ikke noe man har, det er noe man har hatt eller kan få! Derfor vil vi alltid strekke oss etter denne visjonen. Ikke fornøyde kunder kommer ikke igjen.
Forretningside
Alle leveranser fra Popkorn skal oppleves som skikkelig bra av kunden. Dette betyr solid håndverk og en god relasjon både før og etter at prosjektet er levert.
Vår råvare
Høy kompetanse
Vi satser på høyt utdannede og sosiale mennesker som ønsker å skape noe sammen med andre. Her er “Skikkelig bra” et minimum. Vi satte oss som mål å bli et ledende IT-bedrift innenfor de fagsegmentene vi fokuserer på. Dette skal vi oppnå ved at våre medarbeidere har et høyt faglig nivå innen fagsegmentene, gode prosesser for å involvere kunden i alle faser i utviklingsprosjekter og høyt faglig nivå innen generell IT.
Oppdragsgivere
De store oppdragsgiverene har vært innenfor bank og energi, men blant kundene finner man mange Hedmark-firma, både store og små.
Poppkorn satser på kompetanse og dekker det innenfor energi og bankrådgivning, spesielt ivaretakelse av kunder innenfor dette markedet.
Popkorn AS ble Gaselle for 3. året på rad. Det er stort, og et bevis på at vi får det til! Gasellene står for 110.000 av 145.000 nye arbeidsplasser totalt i 2010.
Lokasjon
Som en del av ekspansjonen er firmaet nå basert på Hamar, Lillehammer og med en liten avdeling i Sverige.
Styret
Innledningsvis var gründerene alene i styret, men vi følte raskt behov for eksterne styremedlemmer med en annen kompetanse enn det gründerene hadde.
Styret består nå både av eksterne og interne aktører. Styreleder er innleid.
|
|
|
| |
| 21/2/2012 |
Kveldens foredrag var ved president Kåre Magne Dalen. Han har hatt sitt yrke i det militære, og vi fikk en profesjonell og grundig innføring i forsvarets mål, strategier og planer.
Han startet med å forklare at « Forsvarssjefens fagmilitære råd» er Forsvarets stemme inn i regjeringens arbeid med en ny langtidsplan som skal avgjøre Forsvarets fremtidige struktur.
Målet med forsvarssjefens fagmilitære råd er å gi det beste rådet for å sikre et styrket forsvar for fremtiden med evne til å gi umiddelbar innsats nasjonalt og internasjonalt.
De mest sentrale temaene som er tatt opp i innstillingen er følgende:
Nye kampfly og Luftforsvarets struktur
Videreutvikling av landforsvaret
Trusler i det digitale rom
Beredskap og evne til å bistå det sivile samfunn
Effektivisering og forbedring
Grunnlaget for innstillingen er de forsvarspolitiske prioriteringer. Her blir sagt at forsvarspolitikken ligger fast med et oppgaveinnhold og en forsvarsambisjon på dagens nivå.
Foredragsholderen presenterte sitt foredrag ved hjelp av en Power Point serie. Denne er lagt ved slik at interesserte kan studere framstillingen i detalj.
Klikk på "Les hele saken"
|
|
|
| |
| 7/2/2012 |
Dagens vert var direktør ved Ergo Group Karl Olav Nordengen. Han er ekte brumunddøl og la vekt på den enorme endringen som har skjedd i måten mennesker kommuniserer på. Han startet med å vise et barndomsbilde av seg og en gammeldags svart hustelefon. (Brumunddal var tidlig ut med automatiseringen av telefonen. 1949)
Selskapet hadde sin spede begynnelse i 1977 og etter mange fusjoner var det nå blitt Norges største IT selskap med ca. 10 000 ansatte. Hovedkontoret var i Oslo, men det regionale senteret for Innlandet er i Brumunddal og der er det ca. 90 ansatte nå. Selskapet har underavdelinger i India og Ukraina. Totalt er det ca. 100 kontorer i Sverige og Norge. Omsetningen er ca. 250 mill. Selskapet er børsnotert. Selskapet har vært i gjennom store omstillinger og mange fusjoner. Hva selskapet vil i fremtiden er foreløpig ikke offentliggjort, men det vil komme en navneendring. Til nå hadde regionen kontorer på Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Brumunddal. For framtiden ville man ha kontorer i Brumunddal og Gjøvik med ledelse fra Brumunddal.
Selskapet leverer alle typer IT-tjenester (maskinvare, plattformer, infrastruktur, nettverk, programvare etc.) til offentlige og private firma/organisasjoner. Med om trent 50 % på hver. Noen av løsningene er økonomisystemer webb-løsninger, beslutningstaker-verktøy etc. De driver også rådgivning og har egen kursavdeling. De leverer tjenester innenfor IKT drift og drifter helt eller delvis for kunder, alt etter behov. De leverer også varer og tjenester offshore.
De har en imponerende kundeliste og blant kundene finner man mange av de ledende bedrifter nasjonalt og regionalt. Blant kundene var det ca. 30 kommuner.
Han presiserte at skulle man overleve i denne bransjen i dag, så måtte man levere kvalitet. Offentlige anbudsregler gjør at man må være på hugget hele tiden.
De var meget bevisste på bedriftskulturen og den betydning gode relasjoner med kundene hadde. Han fortalte om ledelsesstrategier og viktigheten av å skape og vedlikeholde en «vi» kultur.
Ergo Group hadde gjort samme erfaring som andre bedrifter på Innlandet hadde gjort når det gjaldt rekruttering og det å holde på kompetanse. Det viktigste var å skape interessante og utfordrende stillinger. Lønn og økonomiske forhold var ikke viktigste faktor for å holde på kompetansen.
For Brumunddals rotarianere gav møtet en fin oversikt over IKT-tjenester som leveres fra Brumunddal.
Referent
Thor Bøhmer
|
|
|
| |
| 3/2/2012 |
I de siste 70 år har det foregått en revolusjon i norsk jordbruk med overgang fra hest til traktor, fra slåmaskin til skurtresker og fra håndmelking til melke roboter. I skogen har utviklingen gått fra øks og håndsag til hogstmaskiner. Eivind Elstrand innledet med dette, da han fortalte oss hvordan disse voldsomme teknologiske endringer hadde virket inn på sin egen gard, Dæhli, som han har drevet siden 1965, og som han overleverte til neste generasjon i 2011. Driftsopplegget på garden, som har ca. 600 dekar jordbruksareal pluss 1100 dekar skog og annet areal, har vært mjølkeproduksjon, korn, poteter og skogsdrift. Da han tok over garden var det mange ansatte, og han valgte derfor å beholde sitt arbeid i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning for å unngå i si opp ansatte som hadde arbeidet på garden i mange år. For å styrke økonomien ble mjølkeproduksjonen og potetarealet fordoblet og det ble dyrket ny jord. Arbeidslønningene i jordbruket økte etter hvert betydelig, og det ble nødvendig å investere i traktorer og maskiner for å kutte ned på leid hjelp. – Da det omkring 1985 ble aktuelt å investere i «annen generasjons» høstingsutstyr for gras, besluttet han å leie maskiner med kjørekarer til høstingen. Dette var for å begrense investeringene i jordbruket samtidig som behovet for leid hjelp ble redusert kraftig. Dette fungerte bra i mange år. Til slutt var det bare røkteren igjen på lønningslista. Hans avtalemessige krav til mere fri og lengre ferier og høgere lønninger fortsatte å øke, og i 2001 besluttet han å tilby røkteren å leie besetning, traktorer, maskiner og jord til en fast årlig avgift (forpaktning). Dette fortsatte han med til gården ble overdratt til neste generasjon.
Allerede ved overtakelse av garden i 1965 var kommunen interessert i å sikre seg arealer for næringsutvikling utenfor Brumunddal tettsted. Dette omfattet også Dæhli gård. Som jordvernforkjemper arbeidet han for å unngå dette. Kommunen og politikerne var av en annen oppfatning. Til slutt ble laget og vedtatt arealplaner for å båndlegge arealer for næringsformål på eiendommene Granrud (bestemt tidligere), Strand, Pellerviken og nedre del av Dæhli. Han besluttet da å danne et eget næringsselskap, Ringsaker næringspark AS, for selv å ha kontroll på forvaltning av arealene. Formålet er å leie ut arealer – og ikke selge de. Dermed kan leieinntekten på arealene i næringsparken bli et «tredje bein å stå på» for garden i tillegg til det konvensjonelle jordbruk og skogbruk.
|
|
|
| |
| 25/1/2012 |
Kveldens hovedforedrag var ved en engasjert daglig leder Tor Rullestad fra Hamar-regionen Reiseliv. De har tilhold i Vikingskipet og er nå 4 ansatte. Kommunene bidrar med ca 13 kr pr innbygger (ca 90000 innbyggerer på Hedmarken nå), og ellers finansieres virksomheten av medlemsavgifter fra medlemsbedrifter. De har mange medlemmer både store og mange små, og jobber etter følgende visjon: ”Å utvikle Hamar-regionen til det mest attraktive sted i Norge å være - både for de som bor her og de som kommer”.
Hamar-regionen blir nok ikke størst på reiseliv, men satser på å bli Det Beste Vertskap.
Turismen på Hedmarken omsetter for hele 2,5 mrd kr pr år, og det er i alt 1600 ansatte i næringen. Dette er en betydelig næringsveg for regionen!
Av turistomsetningen går 40 % til varehandel, 18 % til museer, 35 % til hotell og restauranter. 80% av gjester på Hedmarken er norske – mye salg av ovale weekender.
Turistmarkedet på Vestlandet sliter på grunn av blant annet cruisebåter med mange turister, men som legger svært lite penger igjen på turiststedet. Hedmarken turismen er mindre sårbare fordi det satses på
Av attraksjonene i regionen er Løten Brenneri desidert størt, men opsiktsvekkende er det at Skafferiet på helgøya er nest mest besøkt med 40000 besøkende i 2011. Eventyrlig! En annen juvel innen turistnæringen er Hoel gård på Nes som iflg Rullestad har ”alt”!
Hamar-regionen reiseliv tror at de beste satsinger framover er kurs- og konferanser, ulike arrangementer og ikke minst idrettsturisme (Eksempel på dette er VM for Orientering for skogbrukspersonell som ble arrangert på Sjusjøen i sommer med mange deltakere).
Ellers er landbruksbasert turisme i vekst – og mange gardsbruk har turisme som viktig tilleggsnæring. Dette gir meget godt bidrag til turistnæringen i regionen.
Vi takker Tor Rullestad for et flott og engasjert foredrag!
Georg Langerak
Referent
|
|
|
| |
| 20/1/2012 |
Einar presisterte innledningsvis at han ikke hadde lest de sakkyndiges rapport i forbindelse med 22/7 saken og vurderingen av Andres Behring Breivik.
Han sa også innledningsvis at 22/7 saken etter hans mening ikke er en stor og komplisert sak, men at omfanget og antall skadelidte naturligvis er meget stort. Mye av oppmerksomheten rundt saken kan synes å være media-skapt.
Det er et over 1000 år gammelt rettsprinsipp i Norge at psykiatrisk syke under visse forutsetninger ikke kan dømmes til fengsel.
Det er retten, i dette tilfelle Tingretten som, evt. etter forslag fra påtalemyndighet eller forsvarer, vurderer behovet for en psykiatrisk utredning og oppnevner de sakkyndige. Det er retten som ”eier” rapporten med innhold og det er retten som bestemmer hvordan den skal brukes. En rettspsykiatrisk erklæring er et råd til retten i likhet med en rekke andre typer sakkyndig.uttalelser.
De sakkyndige gis et mandatet som oftest på mange måter er et standardmandat med evt. tillegg.. «Var observanden psykotisk i gjerningsøyeblikket? og under undersøkelsen ?” er de viktigste spørsmål det skal svares ja elle nei på. Resten er bakgrunnsmateriale og premisser for konklusjonen. Rapporten skal også vurderes av Rettsmedisinsk kommisjon.
Det er selvfølgelig lang erfaring og kompetanse som legges til grunn når slike utredninger gjøres og det er fastlagte prosedyrene som følges. De sakkyndige vil gjennomgå alle papirer og saksdokumenter, og med observandens samtykke, helserapporter etc fra sykehus og andre institusjoner. Også samtaler med pårørende osv. om de vil dette.
En rekke standardiserte ”diagnostiske instrument” og medisinske undersøkelser av forskjellige slag blir gjerne benyttet.
Og det står i mandatet at det skal stilles diagnoser i henhold til ICD-10, International Classification of Diseases, utgave 10, et standard klassifikasjonssystem med klare kriterier for hver enkelt diagnose.
Det er ønskelig at de sakkyndige observere hver for seg, men unntaksvis kan de gjøre det sammen. Observanden har full rett til å nekte å samarbeide.
Utredningen er ikke ferdig før rettsaken nesten er ferdig. De sakkyndige er de siste som kommer til orde etter at alle vitner etc har avgitt sine prov. Vitner kommer og går og kan ikke følge saken før de har avgitt forklaring. De psykiatrisk sakkyndige følger saken hele tiden og gjør også sine observasjoner under rettsakens gang, slik at det de observerer i løpet av hovedforhandlingene er en del av rapportgrunnlaget. De sakkyndige behøver nødvendig vis ikke å være enig om diagnosen. Dissens aksepteres men all tvil og alle konklusjoner blir diskutert og stilt spørsmål ved av dommer, aktor og forsvarer. Aktor og forsvarer har deretter sine prosedyrer før retten heves og dommen senere faller.
Det kan jo også meget vel tenkes at uansett hvordan domsslutningen måtte bli, vil den bli anket til Lagmannsretten.
|
|
|
| |
|
|
Jourdy Catts (20), utvekslingsstudent gjennom Rotary , har nå fullført sitt studieår ved Ringsaker videregående skole og vender nesa hjemover mot Australia i slutten av denne uka.
Som takk for et opplevelsesrikt opphold og gode vertsfamilier gjennom Rotaryklubben, presenterte Jourdy en lysbildeserie for Brumunddal Rotary Klubb på medlemsmøtet mandag.
Av over 9000 bilder som hun har tatt, hadde hun valgt ut noen som med humor og begeistring tydelig viste hva hun hadde opplevd gjennom dette året. Det var tivolibesøk på Dalamartn, byvandringer, Nidarosdomen og Vigelandsparken, tur på isbre og på Galdhøpiggen, Peer-Gynt-stevne, tur med hurtigruta, utenlandstur både til Sverige og til Kiel, samvær med venner, snøballkrig, kakao og skiver med laks og eggerøre, for å nevne noe.
Da Jourdy oppfordres til å nevne de største forskjellene mellom Norge og Australia, trekker hun spesielt fram vinteren og den hvite, rene snøen her, de sakte soloppgangene, midnattsola og dens spesielle gang over himmelen i Norge – i motsetning til Australia og opplevelsen av at sola der går i samme bane hele året. ”Kald sol” uten varme om vinteren var også en ny erfaring. Likeså frosset vann, en fascinerende sak!
Jourdy er ei utadvendt og positiv ung dame som har vært svært behagelig å ha i hus for vertsfamiliene og andre hun har vært på besøk hos. Som utvekslingsstudent gjennom Brumunddal Rotary Klubb har hun hatt tre vertsfamilier, representert gjennom John Petter Helset, Kåre Magne Dalen og Idun Kristine Fridtun.
Ved avslutningen av sitt opphold i Norge ga Jourdy uttrykk for at hun hadde trivdes og at hun gjerne vil komme tilbake til Norge med sin familie og vise dem landet hun har tilbrakt over 350 minneverdige dager i.
Erik Ulven/Hilde M. Støen
Referenter
|
|
|
Guvernør Einar Driveklepp besøkte vår klubb mandag 19. desember. Han kommer opprinnelig fra Volda på Sunnmøre og er nå medlem av Hadeland Rotary Klubb. Han fortalte litt om vårt nye distrikt 2305 som nå inkluderer søndre del av Møre og Romsdal fylke i tillegg til Hedmark og Oppland i alt 56 klubber. Guvernøren redegjorde så for hvilke aktiviteter han prioriterer i Rotarys arbeid. Han framholdt (1) ungdomsutveksling, (2) RYLA (lederopplæringskurs for ungdom) og (3) Handicamp (ungdomsleir for funksjonshemmede på Haraldvangen i Hurdal) som viktige arbeidsområder for Rotary i vårt distrikt. Videre vektla han klubbenes bidrag til Rotary fondet (TRF), og at klubbene gjør kjent overfor allmenheten hvilken stor internasjonal bidragsyter dette er. Et av de viktigste prosjekt for TRF gjennom de siste 10-15 år har vært å gi midler til å bekjempe poliomyelitt verden rundt (Polio Pluss). Tanken er at Polio Pluss skal avsluttes 30.6.2012 med pengegave (355 mill.$) fra Bill Gates (Microsoft) og et lignende stort beløp fra Rotary fondet. – Guvernøren berømmet vår klubb for stort bidrag til Rotary fondet, og delte i den anledning ut et banner til vår president med påtegning om at vi er nr. 2 i distriktet m.h.t. bidrag til The Rotary Foundation (TRF)
Omdømmebygging for Rotary var det siste emnet han berørte. – Klubbene må gjøre mer for at deres virksomhet for samfunnet skal bli kjent i deres nærområder.
Presidenten ba deretter kaptein Randi Sigvartsen fra Frelsesarmeen komme fram og ta imot en gave på kr 3000 fra Brumunddal Rotary Klubb. Hun takket for gaven på vegne av Frelsesarmeen og berettet kort hvilke områder som de særlig støtter i disse tider. Frelsesarmeens kontonummer er 1810 20 79414 - og de som ønsker det, kan støtte med ytterligere midler. - Se bilde av overrekkelsen ved å taste på "Les hele saken".
Kveldens lille ”hemmelighet” var hvem som skulle få tildelt æresprisen Paul Harris Fellow (PHF), en æresbevisning fra klubber eller distrikter for å hedre en rotarianer eller ikke-rotarianer for sitt virke i Rotary eller for sitt samfunnsgagnlige arbeid. Denne prisen kan kun gis til enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller bedrifter. Prisen består av et sertifikat og en jakkeknapp.
Hilde Gjermundshaug Pedersen ble tildelt PHF for sin innsats innen skiorientering og langrenn og som initiativtaker til GP-sprinten, der årets arrangement samlet nesten 700 ungdommer. Hun framstår som en flott rollemodell for at du kan lykkes, bare du vil! Hilde GP takket for prisen og sa hun følte seg beæret.
|
|
|
Landbrukssjefen har ansvaret for bl.a. skogbruk og viltforvaltning i tillegg til selve landbruket. Totalt sett har vi i Ringsaker et total areal på 1279,5 km2. 187 000 daa er jordbruk (for øvrig størst i Norge) hvorav 169 000daa er fulldyrket. Vi har totalt 1520 eiendommer > 5 daa, og snittet for alle jordbrukseiendommer i Ringsaker er 120 daa. 80 000 daa jord er på eiendommer som er < 100 daa. Skogsarealet utgjør 565 000 daa produktiv skog.
Wien tok for seg flere områder innen landbruket, bla.:
Gode naturgitte forutsetninger, kulturlandskap og identitet, variert bruksstruktur, allsidig produksjon, stort produksjonsvolum fra stort sett alle de viktige produksjoner, sårbar mjølkeproduksjon og nærhet til markedet. Ikke minst ble påpekt at landbruket er en betydelig bidragsyter i forhold til sysselsetting og verdiskaping.
Største enkelt produksjon er korn med 89 250 daa og med grovfor på andreplass med 77 500 daa. Ringsaker har 3500 mjølkekyr, og vår kommune er størst på bl.a. totalt jordbruksareal, slaktekylling, ammeku og økologisk mjølkeproduksjon. Når det gjelder svin er vi nr 2.
Jordbruket generelt står sterkt i vår kommune, men enkelte produksjoner sliter, kanskje mest innen bær og grønnsaker bl.a. pga. arbeidshjelp eller mangel på sådan.
1992 var det 870 gårdsbruk i Ringsaker, i dag har vi 580.
Kapitalkostnaden er største enkelt kostnad grunnet mekanisering. Vi har færre produsenter i dag enn for 10 år siden, men produksjonen er økende. Økt andel av driftsmidlene leies, og vi har også en økende gjeldsbelastning generelt i landbruket.
Wien avsluttet sitt foredrag med å peke på noen utfordringer i landbruket, bl.a. rekruttering og utdanning, økonomi/lønnsomhet i produksjonen, bruksstruktur, krav til effektivitet og økende investeringsbehov.
Målet for landbruket i Norge er å øke produksjonen med 20 % over 20 år, dvs. en økning årlig med 1 %.
Kristian Østvoll
|
|
|
Kveldens foredrag var ved Hermod Østberg som skisserte en kort historisk utvikling og viste til tall fra SSB.
Pr. dato er det 218 industribedrifter i kommunen. Framtidig utvikling vil komme i tjenestesektoren, ifølge næringsminister Giske. I Ringsaker er industri et prioritert område.
Ringsaker er fortsatt innlandets største kommune med 33.138 innbyggere, ca 9.000 i tettstedet Brumunddal og ca 4.500 i tettstedet Moelv. Ca 5.000 registrerte virksomheter i Brønnøysundregisteret. Vi er landets største jordbrukskommune (2008-tall), landets største hyttekommune med i overkant av 6.300 hytter. H. Østberg oppfordret O. Ellefsæter til å stadfeste om Ringsaker har flest innbyggere med Egebergs Ærespris!
Det har skjedd vekst i tjenesteytende næringer (12% fra 2000 til 2008) og i helse og sosialtjenester (22%). Nedgang i primærnæringene i samme tidsrom. Det er vekst innen forsikring (Gjensidige NOR er etablert i Moelv), nedgang i foretninger m. tjenesteyting (21%), bygg- og anleggsvirksomhet har også nedgang etter finanskrisa med 23% (2008-2010).
Når det gjelder sysselsetting og Ringsakers andel av sysselsetting i Hedmark:
Industri 29%, næringsmiddel* 47%, trelast/trevare* 29%, hotell og servering 25% ( her er det 108 bedrifter!). Næringer merket med * betyr godt over landsgjennomsnittet.
I industri er det i Ringsaker totalt 2346 sysselsatte. Herav næringsmiddelindustri (1113), tekstil-/bekledningsindustri (15), trelast og trevareindustri (593), produksjon av gummi- og plastprodukter (72), metallvareindustri (103), data- og elektrisk utstyrsindustri (75), maskinindustri (72), annen verktøyindustri (58), møbel og annen industri (108) og maskinreparasjon og –installasjon (77).
|
|
|
Sveen har bakgrunn fra forsvaret, vært mye ute i verden – den siste tiden i Indonesia.
Jobbet på Natobase i England i 3 år. Meldte seg da ut av klubben i Løten for å finne en klubb i England. Mange av klubbene der var lunsjklubber, og Sveen måtte lete etter kveldsklubb. Ble med i Chartermøte i den nye klubben Marlow Thames, god aldersfordeling med relativt ungt miljø og god kvinneandel.
Litt annen kultur, mer seremonielle møter. Bordbønn, foredrag osv. fikk egen ansvarlig person – presidenten gjorde ikke mye på møtene. Litt uvant bad Sveen bordbønn på norsk ved en anledning, gikk veldig bra. Klubbene samlet inn penger ved å «straffe» medlemmene, man fikk for eksempel bot om navneskilt var glemt, fremmøte uten slips osv. ga også penger i klubbkassen.
Var vanlig med middag i forbindelse med møtet, dette ga noe mer formalisering med forhåndspåmelding til møtene.
Årlig godt arrangement for pengeinnsamling, regatta med roing på Themsen ga nettoinntekt på ca. 30.000 pund. Medlemmene jobbet for fullt lørdag og søndag i forbindelse med dette.
Møter hjemme hos medlemmene, kunne ha runder hvor man spiste forrett i ett hus, hovedrett i annet, og dessert i et tredje hus. Møtene varte gjennomsnittlig 3 timer inkl. middag.
Anbefaler å delta på møter da man er på forretningsreise eller annet i utlandet. Bruk medlemskapet godt, besøk klubber både i Norge og i utlandet! Man blir tatt veldig godt vare på.
Knytte kontakter
Guvernør fra Sør-Afrika var på guvernørkurs i USA samtidig med Sveen. Sveen møtte vedkommende igjen under ferietur i Sør-Afrika, guvernøren hadde ansvaret for distriktet 9350; Angola, Namibia og Sør-Afrika. Et enormt område som måler ca. 3.000 km i distanse. Norge handler forresten mest med Angola av landene i Afrika, dette pga. olje og gass-virksomhet.
Klubbene i Sør-Afrika var mye engasjert i skoler og utdanningsvirksomhet. Alt fra å skaffe stoler og pulter til bøker på områdets eget språk. 11 offisielle språk i Sør-Afrika gjorde dette til en utfordring.
Enormt mange oppgaver å ta tak i der nede i Sør-Afrika.
Humanitær hjelp
Brumunddal er på 2. plass etter Alvdal i støtte til TRF i vårt distrikt. Vi gir 100 USD pr. år pr. medlem. Rotary er en av de beste organisasjonene til å drive denne form for støtte, med under 10 % kostnader (overhead) og resten av støtten når helt frem. De fleste andre organisasjoner er ikke på langt nær så gode.
Sveen kom til Sumatra i Indonesia et halvt år etter Tsunamien. Ble fortalt mange historier om hjelpeorganisasjoner som etter tsunamien gjorde en dårlig jobb.
Rotary sitt prosjekt Polio Pluss er et flott prosjekt som ikke presser seg inn i nødhjelp som halve verden sloss om å få gi med ofte kaos og dårlig koordinert hjelpeapparat som resultatet.
Sveen mener analfabetisme er et svært viktig område som Rotary gjerne kunne velge som sitt neste store prosjekt etter Polio. Av verdens 800 millioner analfabeter har Afrika 250 millioner, og Asia enda fler.
|
|
|
Regiondirektør i NHO Innlandet Christel Kvam berørte områdene arbeidskraft og infrastruktur – herunder både myk og hard infrastruktur, dvs. utdanning og jernbane. Næringslivets og kommune-Norges største utfordring på sikt vil bli å skaffe kompetente folk, hevdet hun, og viste til undersøkelser og prognoser for 20 år fram i tid.
I 2030 vil ca 100 kommuner ha en andel pensjonister (+67 år) som er over 50% av befolkningen, herav 5 kommuner i Hedmark. Hvor attraktive vil disse kommunene bli å bosette seg i etter hvert?
Andel innvandrere er lav i Hedmark og Oppland, jamført med landsgjennomsnittet. Gjøvik er et hederlig unntak
Mottakere av uførepensjon er over landsgjennomsnittet i Innlandet
Hvis prognoser slår til for de neste 20 årene, vil nåværende store næringer trenge færre årsverk, mens bl.a. privat tjenesteyting, advokatyrket, helse og undervisning trenge flere årsverk
I tillegg til ny arbeidskraft trenger vi altså å omstille den arbeidskraften vi allerede har
Utfordringen: Hver 2. ungdom som begynner på yrkesfaglig opplæring, vil ikke fullføre og bestå i løpet av 5 år. Disse drop-outs henger mye sammen med at ungdommene ikke behersker basisfagene (lesing, skriving, matematikk, engelsk, tekstbehandling) fra grunnskolen (dvs. Ungdomsskolen). Vi må ha gode skoler for at folk skal ønske å bosette seg her, hevdet C. Kvam. Hun viste også til at jentene klarer seg mye bedre på skolen enn guttene, og stilte spørsmål ved om undervisningen er for jentete i grunnskolen? Stor sammenheng mellom barn med høy utdanning og foreldrenes utdanningsnivå.
Hedmark ligger dårligere an en Oppland på de fleste målingene
Ambisjonen bør være å øke kompetansen til Innlandets befolkning – unge og voksne
Universitet er viktig!
Hard infrastruktur: Viktige innlandsprosjekter både for vei og bane.
Dobbeltspor til Lillehammer 2025 eller 2050? Har snau tid på planleggingen (alle planer tar 11 år, hevdet Kvam)
Høyhastighet – eller nok med dobbelt fart? NHO ikke lenger så opptatt av høyhastighet, mer av dobbeltspor og InterCity-tog
4-felts motorvei mellom Mjøsbyene er viktig. Å bygge ut motorveien mellom Gjøvik og Mjøsbrua vil være raskere enn bro eller tunnel under Mjøsa mellom Hamar og Gjøvik, trodde Kvam
Modernisering av jernbanen der trafikken er størst (Jaren – Oslo, samt Kongsvingerbanen)
Ambisjoner for utbygging av E6: 2014- Kolomoen, 2016 – Moelv, 2018 – Lillehammer og 2020 – Otta.
|
|
|
Marie Kløvstad Øye, filolog, foredro om romanen «I Cancelliraadens Dage» av Tryggve Andersen, og den kommende forestillingen i Ringsakeroperaen med samme navn.
Foredragsholderen holdt for ca. 45 år siden sin første presentasjon i Rotary sammenheng for Gjøvik Rotary. Har undervist i norsk og mye historie.
Arne Frembekken skrev først en dramatisering av «I Cancelliraadens Dage» og omarbeidet den for arbeidet til komponist Ragnar Søderlind frem mot den kommende forestillingen.
Boken kom ut i 1897, og er en kulturhistorisk skildring fra Ringsaker på slutten av 1700-tallet og frem til rundt 1814.
Forfatter Tryggve Andersen (1866-1920) ble født på Lensmannsgården i Ringsaker.
Handlingen foregår i Ringsaker, og modellene er delvis historiske med dikteriske friheter. Dette har gitt noen personer ufortjente frynsete rykter i forbindelse med denne historien.
Hva var Cancelliråd? På 1700-tallet var Cancelliråd en honorær tittel som ga en viss rang. Vår Cancelliråd, Weydahl, har i tillegg embete som Sorenskriver i Nordre Hedmarken.
Handlingen foregår i Ringsaker på slutten av 1700-tallet. Forfatteren har forskjøvet tidsepoken noe mot nyere tid.
Stueuret på sorenskrivergården angir både starten og slutten på Cancellirådens tid.
Romanen dekker et av de vanskeligste tidsrom i Norgeshistorien, det er uår, sult, krig og epidemier. Slik var det i Ringsaker da – og dette er bakteppet for operaen.
Danmark/Norge var nøytrale i Europeisk krigssammenheng frem til 1807, da engelskmennene stakk av med den danske flåten. Dette førte til blokade for Norge, både til Danmark og England. Terje Vigen rodde som vi vet til Danmark for å hente korn i denne tiden.
Høsttinget 1808, andre akt i operaen. Politikerne samles på tinget, og fikk den tragiske melding om at Falsen hadde tatt sitt eget liv. Dette vekker voldsomme reaksjoner. I 1808 kom Norge i krig mot Sverige. Vi hører krigens larm i operaen.
Tredje og siste akt «Den store nød», det store epidemiåret i 1811 og det store nødsåret 1812. Dysenteri tok livet av hver 12. innbygger i Ringsaker. Kornavlingene ødelagt av mye nedbør og tidlig frost. Mye går i oppløsning i denne perioden.
Cancellirådens tid nærmer seg slutten, han får slag, og dør ensom. Så ensom at man var usikker på hvem som skulle ha beskjed om dødsfallet, rett innunder julen 1813.
Etter dette regner man at «Den nye begynnelsen» tar over. En oppadgående linje foran 1814.
Operaen handler om ulike sosiale grupper, om Rådens fornemme frue, om embedsstanden - som nok hadde sett sine beste dager i Ringsaker. Det siste er i følge fagfolk feil, embedsstanden var i høyeste grad oppegående i Ringsaker i denne perioden.
|
|
|
Øyelege Inger Johanne Flagstad holdt et svært interessant innlegg om det å jobbe som øyelege i Nepal – og om Elverum Rotary klubbs Matching Grant-prosjekt i samarbeid med rotaryklubb i Katmandu, Nepal. Geta Eye Hospital er et sykehus opprettet i sin tid via midler fra Finn Lie, Ringsaker, men Elverum RK’s prosjekt støtter nå Eye-Camps andre steder i landet. Hun takket samtidig vår Einar Øfsti, som har hjulpet Elverum RK med søknad om prosjektmidler.
I sitt innlegg viste Flagstad mange bilder fra Eye-Camps. I hovedsak er det grå-stær operasjoner som utføres, siden det er mange med denne øyesykdommen i Nepal, og det er ikke bare eldre som får det. Mange av pasientene må gå i 14 dager for å komme fram til Eye-Camp’en! En operasjon koster ca 2000 rupies eller ca 200 NOK. De er kjent for å ha høy faglig standard på sykehuset der. En operasjon tar 6-10 minutter å utføre, og en god nepalesisk lege kan operere opp til 20 personer i timen! Det er ikke vesentlig flere forekomster av infeksjoner der enn i Norge. Hvorfor ikke, de kummerlige forholdene tatt i betraktning? Flagstad tror det har å gjøre med immunforsvaret deres. En antar at grå stær kommer av dårlig ernæring, ulike infeksjoner og lignende.
|
|
|
Samhandlingsreformen er, sa han, en nødvendig retningsreform fra Staten. Innlegget tok først for seg utfordringene i reformen og deretter hva de gjør i Ringsaker kommune for å ”rigge” for gjennomføring av reformen.
Samhandlingsreformen får innvirkning med store beløp for kommunen allerede fra 2012. Siden det er vanskelig å øke skatter og avgifter for å få nok inntekter til å gjennomføre reformen, må en i stedet effektivisere for å få mer ut av pengene.
Utfordringene er bl.a. stadig flere eldre, andre typer sykdommer, flere som blir syke/pleietrengende, ikke bærekraftig vekst i utgiftene, manglende samhandling mellom sykehus, kommune eller på tvers av faggrupper og instanser.
Sykdomsbildet har endret/endrer seg: fra infeksjonssykdommer – til hjerteinfarkt – til rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser og demens. I Ringsaker kommune finnes det per i dag 3 avdelinger for demens/psykiske lidelser. Lidelser skal iflg. reformen håndteres i den kommunen der pasienten bor – inntil de kommer inn under spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformens idé er å sette inn tiltak/midler tidligere for å redusere den bratte utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten seinere. Ringsaker kommunes strategi blir derfor å forebygge/bruke midler slik at en kan redusere vekst i spesialisthelsetjenesten.
Aktuelle rammer å forholde seg til:
St.meld. nr. 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen
Nytt lovverk: Lov om helse- og omsorgstjenesten i kommunene og Lov om folkehelsearbeid
Ikrafttredelse 1.1.2012. Samhandlingsreformen gjennomføres med virkning for kommunene fra 1.1.2012 med gradvis opptrapping.
Sentrale virkemidler:
Økt innsats på folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten
Lovpålagt samarbeid mellom kommune og regionale helseforetak (sykehus)
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter
Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp
Ca. 5,6 milliarder til kommunene gjennom rammetilskott i 2012 til dekning av utgifter. Korresponderer med tilsvarende oppgaver.
|
|
|
Etikkutvalget består av 9 medlemmer derav 5 medlemmer fra kommunesektoren og 4 andre uavhengige oppnevnt av Hovedstyret i KS. De oppnevnes for 4 år av gangen. Utvalgets mandat er å gi råd til KS’ styrende organer og administrasjon, samt til medlemmer på spørsmål direkte fra medlemmet selv om etiske spørsmål. Videre skal det bidra til å sette etikk på dagsorden og vise vei i vanskelige etiske spørsmål, både i forhold til medlemmene spesielt og samfunnet generelt.
Ordfører Nils Røhne er leder av Etikkutvalget. Øvrige medlemmer er: Anne Hafstad avdelingsdirektør for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Tine Sundtoft Fylkesrådmann i Vest-Agder, Arne Johansen rådmann i Harstad kommune, Tom Eide professor, dr.philos., diakonhjemmet høgskole, Anne Kathrine Slungård administrerende direktør i Ungt entreprenørskap, Sven Mollekleiv direktør for samfunnsansvar, Det Norske Veritas, Håkon Grepstad daglig leder i Sunnfjord Miljøverk IKS og Hans Bendiksby kommuneadvokat i Oslo kommune.
Sekretariatet for Etikkutvalget er lagt til KS og ledes av fagsjef Kari Hesselberg
Etter denne presentasjon av Etikkutvalget talte han over emnet: ”Ei tid med mange etiske utfordringer”. Med god ballast som historiker hevdet han at europeisk idéhistorie er grunnlaget for etikk i næringslivet i dag og tok oss tilbake til antikken og Platon og Aristoteles. Platon – med etikk, norm, lovene og reglene, ideene som legges til grunn for handlingene. Aristoteles – med moral og dyder – som mer stiller spørsmålet: ja, hvordan fungerer det (lovene, reglene) egentlig?
I våre dager er rammebetingelsene – krav om atferd, og rolle – forståelse av rollen viktig. Samfunnskultur – bedriftskultur – omdømme er aktuelle begreper i dagens samfunn
|
|
|
|
